Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Oppsummering

Kapittel 4

Last ned lyden til denne oppsummeringen her.

 

vignett-oppsummering.jpg4.8_Oppsummering.mp3

I dette kapitlet har vi gjennomgått fem metoder. Dette er nåverdimetoden, internrentemetoden, tilbakebetalingsmetoden, annuitetsmetoden og nåverdiindeksmetoden. Alle fem metoder gir oppskrift på hvordan du kan gå frem for å avgjøre hvilke prosjekter som er mest lønnsomme.

Nåverdi beregnes ved å diskontere prosjektets fremtidige kontantstrøm med en kapitalkostnad. Denne nåverdien viser den formuesvekst eller økonomiske verdiskaping som oppnås ved å velge dette prosjektet fremfor et annet som har nåverdi på null. Et prosjekt med nåverdi på null gir avkastning lik kapitalkostnaden. Ved beregning av kontantstrøm fra driften (kontantstrøm til totalkapital) belastes prosjektet for alle utbetalinger ved anskaffelse og drift bortsett fra godtgjørelse til kapitalen. Gjennom kapitalkostnaden (diskonteringsrenten; avkastningskravet) belaster nåverdiberegningen for ulempen ved å binde penger i prosjektet fremfor å binde dem et annet sted.

Nåverdimetoden sier at alle uavhengige prosjekter med positiv nåverdi skal aksepteres. Prosjekter med negativ nåverdi skal forkastes. Er prosjektene gjensidig utelukkende, innebærer det at ikke mer enn ett av dem kan gjennomføres. I slike tilfeller skal prosjektet med høyest positiv nåverdi aksepteres. Disse beslutningsreglene gjelder uansett om valget gjelder investeringsprosjekter eller finansieringsprosjekter. Nåverdiprofilen viser sammenhengen mellom nåverdi og kapitalkostnad. For investeringsprosjekter faller nåverdien med stigende kapitalkostnad, mens den stiger for finansieringsprosjekter. Ved kapitalkostnad på null er nåverdien lik summen av prosjektets kontantstrømselementer over planperioden.

Internrenten er den diskonteringsrenten som gir prosjektet en nåverdi på null. Med andre ord: Der nåverdiprofilen krysser horisontal akse. I finansieringsprosjekter kalles internrenten for effektiv rente. Internrentemetoden sier at et uavhengig investeringsprosjekt skal aksepteres hvis internrenten er høyere enn kapitalkostnaden. Det motsatte gjelder ved finansieringsprosjekter. Ved gjensidig utelukkende prosjekter må prosjektvalget baseres på internrenten til differanseprosjektet. Denne viser ekstraavkastningen ved å investere i det ene prosjektet i stedet for i det andre.

Nåverdimetoden og internrentemetoden gir som regel samme prosjekt­valg hvis de brukes med omhu. Det er likevel lett å trå feil med internrentemetoden ved gjensidig utelukkende prosjekter. Dette er særlig et problem når høy internrente tolkes som høy verdiskaping. Denne feilslutningen oppstår fordi internrenten bare viser verdiskaping pr. krone investert, dvs. prosjektets kvalitet. Nåverdien, derimot, viser verdiskaping på alle investerte kroner, dvs. både kvalitet og kvantitet.

Internrentemetoden bryter sammen i prosjekter som ikke har noen internrente. Det samme skjer lett hvis prosjektet har flere internrenter, eller hvis kapitalkostnaden varierer over tid. Metoden får også problemer hvis de prosjektene det skal velges mellom, ikke har samme kapitalkostnad. Nåverdimetoden kan brukes uten vanskeligheter i alle disse situasjonene.

Tilbakebetalingstid er antall perioder det tar før prosjektets samlede innbetalinger overstiger investeringsutlegget. Tilbakebetalingsmetoden sier at prosjekter med kortest tilbakebetalingstid er best. Et prosjekt skal aksepteres hvis dets tilbakebetalingstid er kortere enn tilbakebetalingskravet, dvs. maksimal akseptabel tilbakebetalingstid. Den første svakheten med denne metoden er at innenfor tilbakebetalingsperioden tillegges kontantstrømselementenes tidsfordeling ingen vekt. Dette problemet kan fjernes ved å bruke tilbakebetalingstid med diskontering. Denne varianten kan imidlertid ikke redusere den andre svakheten, som er at metoden ser bort fra den delen av prosjektets kontantstrøm som kommer etter tilbakebetalingstidspunktet. Annuitetsmetoden kan brukes når prosjektet har samme innbetaling i hver periode. Denne metoden omgjør investeringsutbetalingen til et fast periodebeløp. Dette beløpet reflekterer kapitalforbruket, dvs. gjennomsnittskostnaden ved å forrente og avdra den kapitalen som er investert i prosjektet over planperioden. Et uavhengig prosjekt aksepteres hvis dette kapitalforbruket er lavere enn årlig nettoinnbetaling. Dette gir samme beslutning som ved nåverdimetoden. Dette er derimot ofte ikke tilfellet ved gjensidig utelukkende prosjekter som har ulik levetid. Selv om et prosjekt har lavere nettooverskudd pr. periode enn et annet, kan det likevel ha høyere nåverdi hvis det varer lenger.

Nåverdiindeks er prosjektets nåverdi pr. krone investert. Nåverdiindeksmetoden går ut på å rangere prosjekter utfra nåverdi pr. investert krone. Dette lønnsomhetsmålet brukes til å velge mellom prosjekter når det er kapitalrasjonering. En slik situasjon innebærer at selv om et uavhengig prosjekt har positiv nåverdi, kan det likevel bli forkastet. Dette skyldes at bedriften mangler finansiering til å gjennomføre det. Kapitalknappheten er derfor i virkeligheten større og kapitalkostnaden høyere enn hva diskonteringsrenten i nåverdiberegningen gir inntrykk av.

De fem metodene vi har gjennomgått i dette kapitlet, bruker hvert sitt lønnsomhetsmål. De gir også hver sin oppskrift på hvordan prosjekter skal velges på basis av budsjettert kontantstrøm. Nåverdi-, internrente- og annuitetsmetodene gir ofte samme beslutning hvis de brukes med omhu. Likevel er nåverdimetoden den mest uangripelige og robuste av de tre. Det samme gjelder nåverdiindeksmetoden dersom den virkelige kapitalknappheten ikke er reflektert i diskonteringsrenten. Tilbakebetalingsmetoden har derimot så grunnleggende svakheter i forhold til en nåverdilogikk at den ikke kan hamle opp med denne.

Nå viser det seg i praksis at det etterspørres allsidig informasjon ved investeringsbeslutninger. Derfor er ikke metodevalget primært et spørsmål om enten–eller, men om både–og. Nettopp derfor er det viktig å kjenne til sterke og svake sider ved alle fem metodene. Resten av denne boken dreier seg i stor grad om å bruke disse metodene på ulike typer investerings- og finansieringsprosjekter. Vi kommer særlig til å konsentrere oss om nåverdi og internrente.

Gjennom dette kapitlet har vi samlet trådene fra tidligere kapitler ved å sy sammen likviditetsbudsjettering, diskontering og verdimaksimering til fem analysemetoder. Formålet med neste kapittel er å vise hvordan dette verktøyet kan brukes på en rekke ulike prosjekttyper.