\ Explain::Portfolio::Container  {
    internals: {
        children               undef,
        created                "2008-12-01 21:35:09.227374+00",
        custom_init            "view=homepage",
        description            undef,
        description_language   "nb_NO",
        header                 undef,
        id                     "9e0032c0-6a29-429b-8d31-dfbf74fa4737",
        layout                 undef,
        lom                    undef,
        owner                  "9e57ef84-0a40-49bf-b499-b2038d605947",
        parent                 undef,
        sort_key               "index_asc",
        sort_number            undef,
        title                  "Finans: Innføring i investering og finansiering",
        title_language         "nb_NO",
        type                   "folder",
        updated                "2020-02-12 08:07:00.841199+00"
    }
}

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Nytte og risiko

Kapittel 6

Oppgave N6.5

65-vy-logo.jpgReduksjon av togtiden på strekningen Oslo–Bergen har flere ganger vært drøftet politisk. Forkortet reisetid på strekningen Oslo–Hønefoss har vært et mulig tiltak. I 2015 ble det gitt klarsignal til prosjektet. Planlagt anleggsstart var 2019, men prosjektet ble utsatt til høsten 2020, med planlagt ferdigstillelse i 2024.

Her er to utdrag fra St.prp. nr. 66 (2001–2002) Om valg av trasékorridor for Ringeriksbanen m.m.

  1. Endringer i trafikktall og investeringskostnadene vurderes å være de mest kritiske faktorene for nytte-/kostnadstallet. Trafikktallene er påvirket av frekvens/togtilbud og konkurranseforholdet mellom tog og buss. Beregninger viser at en økning i trafikkinntektene med 30 % vil bedre nytten med ca. 500 mill. kr. En reduksjon av anleggskostnadene med 30 % vil forbedre nettonytten med ca. 800 mill. kr.
  2. I beregningene er det ikke tatt hensyn til at frekvensen i lokaltrafikken vil øke på strekningen Skøyen–Sandvika. For store deler av Bærum kommune betyr dette en forbedring i lokaltogtilbudet som vil kunne gi et vesentlig bidrag til høyere passasjertall og økt nytte.

  1. Hva er standardmålene på hhv. nytte, kostnad og nettonytte i denne læreboken? Kan slike mål brukes når konsekvensene av et prosjekt omfatter mer enn kontantstrømmer?


  2. Den risikoanalysen som er brukt i denne stortingsmeldingen, er ganske vanlig i offentlige utredninger. Hva slags type analyse er dette et eksempel på?

 

Se løsningsforslag