\ Explain::Portfolio::Container  {
    internals: {
        children               undef,
        created                "2008-12-01 21:35:09.227374+00",
        custom_init            "view=homepage",
        description            undef,
        description_language   "nb_NO",
        header                 undef,
        id                     "9e0032c0-6a29-429b-8d31-dfbf74fa4737",
        layout                 undef,
        lom                    undef,
        owner                  "9e57ef84-0a40-49bf-b499-b2038d605947",
        parent                 undef,
        sort_key               "index_asc",
        sort_number            undef,
        title                  "Finans: Innføring i investering og finansiering",
        title_language         "nb_NO",
        type                   "folder",
        updated                "2020-02-12 08:07:00.841199+00"
    }
}

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Løsningsforslag c)

Kapittel 6

 

En reell diskonteringsrente på 7,5 % etter skatt er langt over risikofri rente etter skatt, som normalt ligger mellom 0 og 2 %. Spørsmålet er derfor om det er korrekt å bruke en risikojustert rente i en følsomhetsanalyse, slik som for Flytoget. Grunnlaget for et velfundert svar får du egentlig først i kapittel 7, men siste avsnitt i oppsummeringen av kapittel 6 (side 335) gir et hint.

Utgangspunktet er at vi ønsker å diskontere en usikker kontantstrøm med risikojustert rente. Denne diskonteringsrenten tar hensyn til risiko, dvs. til nettopp den mulighet at observert kontantstrøm kan komme til å avvike fra basistilfellets kontantstrøm.

Når nåverdieffekten av alternative avvik beregnes i følsomhetsanalysen, må det derfor ikke brukes en rente som er risikojustert, dvs. som allerede har belastet prosjektet for kostnaden ved mulige avvik fra basis. Gjøres det, blir det dobbelbelastning for risikokostnaden: først via risikojustert rente og deretter via selve følsomhetsanalysen.

På den annen side har vi heller ikke noen overbevisende teoretisk ryggdekning for å diskontere med risikofri rente, slik vi gjør hele veien i lærebokens kapittel 6. Risikofri rente er bare korrekt dersom den kontantstrømmen som diskonteres, er sikker, dvs. at ingen avvik fra basis er mulig. I så fall forsvinner imidlertid hele grunnlaget for følsomhetsanalysen: Det er bortkastet arbeid å gjøre følsomhetsanalyse i et risikofritt prosjekt. Grunnen til at vi har gjort det, er likevel at ved å bruke risikofri rente kan i de minste analytiker trekke inn nåverdieffekten av usikkerhet skjønnsmessig og intuitivt. Dette kan skje ved å redusere nåverdien ved risikofri rente med en viss prosent, for eksempel 15 %.

Følsomhetsanalysen for Flytoget tar derfor som gitt det som burde være sluttresultatet av risikoanalysen, nemlig diskonteringsrenten på 7,5 %. En slik følsomhetsanalyse burde derfor ikke fokusere på nåverdiberegninger med en diskonteringsrente som det neppe er mening i. Metoden bør derimot konsentrere seg om å belyse risikoen i kontantstrømmen. Det er m.a.o. ikke nåverdieffekten av avvik fra basis som burde undersøkes, men den virkningen avviket har på kontantstrømmen i hver enkelt periode. For å komme videre fra følsomhetsanalysens kontantstrøm til prosjektets verdi trengs imidlertid en teori som binder risiko og kapitalkostnad sammen. I dette perspektivet kan derfor følsomhetsanalyse sees på som et forarbeid til det som kommer i lærebokens kapittel 7, som nettopp gir en slik kopling.