Løsningsforslag – Oppgave N10.1

Henvisninger til lærebok i kursiv

Punkt 1: Plusslisten
En analyse som dette vil kunne starte en diskusjon om at det beste for alle parter kanskje vil være om analytiker blir tildelt andre oppgaver. Dette alternativet ligger imidlertid utenfor rammen av denne oppgaven, jf. diskusjonen om beslutningshierarki i avsnitt 1.5 på side 46. Oppgaven nå er å gi konstruktiv tilbakemelding. Da er det viktig å begynne med noe positivt. Selv om det er mange feil i analysen, er det absolutt lyspunkter også.

1. Peder Ås følger regelen «Budsjetter først, diskonter etterpå» (kapittel 2).
2. Internrenten på 15,25 % er riktig beregnet, selv om kontantstrømmen er feil (del 4.3).
3. Han forsøker å vise hvor følsom konklusjonen er overfor endring i to utvalgte forutsetninger (kapittel 6).
4. Det er også positivt at Ås åpner opp for at utvidelsen kan avstedkomme reaksjoner fra konkurrenter (del 2.12).

Når dette er sagt om plusslisten, er imidlertid listen over feil og mangler vesentlig lengre.

Punkt 2: Blander nominelle og reelle beløp
Peder Ås skulle ha stilt seg kontrollspørsmålet: «Hva slags kontantstrøm er dette?» I stedet skriver han upresist: «Netto kontantstrøm». Hadde han stilt seg kontrollspørsmålet, ville han oppdaget at han har brutt prosjektvettregel nr. 5: «Bland ikke hummer og kanari» (del 10.5). Konstante beløp til lønn og råvarer (6,3 og 11,1 millioner) tilsier at dette er et budsjett i faste priser. Omsetningen, derimot, stiger årlig med 5 %. Siden lønns- og råvarepostene tyder på at volumet er konstant, er trolig omsetningen budsjettert i løpende priser. Dermed blir kontantstrømmen verken fugl eller fisk.

Punkt 3: Blander totalkapital og egenkapital
Det er gjort feil med finansieringen av investeringen. I driftsfasen inneholder budsjettet både renter og avdrag, slik at han altså budsjetterer kontantstrøm til egenkapitalen. I så fall må dette også gjelde for investeringsåret 2016 ved at låneopptaket godskrives investeringen. Slik det nå står, er budsjettet for totalkapitalen i år 2016, men for egenkapitalen i de andre årene (del 8.3 og 8.4).

Lånet ser ut til å være et annuitetslån med fem års løpetid. Uten å kjenne lånerenten kan vi ikke beregne eksakt hvor stort lånet er. Hvis rentesatsen eksempelvis er 8 %, finner vi lånet ved uttrykket.

Dette gir en gjeldsandel på under 30 %. Det er lite sannsynlig (men ikke umulig) at en liten tekstilfabrikk kan finansiere mer enn 70 % av en investering som dette med eksisterende egenkapital. Antakeligvis er lånet større enn hva 30 % skulle tilsi. Ås har dessuten glemt å inkludere innfrielse av restlånet ved planperiodens slutt. Dette er for så vidt konsistent med at han heller ikke har inkludert låneopptaket i starten, men en feil rettes ikke opp av en annen feil.

Punkt 4: Blander resultat og likviditet
Ås omtaler lønn og råvarer som kostnader og omsetningen som inntekter. Inntekter fratrukket kostnader gir resultat, og ikke likviditet (del 2.1). For å finne prosjektets kontantstrøm må resultatet justeres for endring i arbeidskapital (del 2.5). Dette punktet gjør neppe stort utslag på lønnsomheten, og forenklingen kan kanskje forsvares i en grovanalyse. Hvis en post droppes i en grovanalyse, skal det imidlertid bygge på et bevisst valg. Det skal ikke komme av at analytiker har glemt posten.

Punkt 5: Glemmer økte faste kostnader
Hittil har vi konsentrert oss om de tallene som står i analysen. Det er også noen poster som mangler, og slike feil er vanskeligere å oppdage. Utvidelsesprosjektet er belastet for lønn og råvarekostnader. For små prosjekter med kort levetid kan det være realistisk å se bort fra merkostnader på andre områder og dermed legge til grunn en dekningsbidragskalkyle som denne (del 1.5.2).

For større og lengre prosjekter er det imidlertid nødvendig også å budsjettere med økning i faste kostnader, som for eksempel elektrisitet, markedsføring og arealkostnader. Økt produksjon krever økt plass. Såkalt ledig kapasitet kan være ledig på kort sikt og dermed gratis i et alternativkostnadsperspektiv (del 1.5.6). På lengre sikt er det ikke noe alternativ å sitte med ledige lokaler. Enten må nye og gamle aktiviteter kunne forsvare kostnadene med de arealene de bruker, eller så må de leies ut til eksterne aktiviteter.

Planperioden i analysen til Ås er fem år. Siden verdien ved planperiodens slutt er 40 % av investeringen, er imidlertid forventet levetid for investeringen nærmere ti år enn fem. Dette er såpass lenge at dekningsbidragsresonnementet er for enkelt. Dessuten er utvidelsen betydelig. Med fire hovedprodukter og en samlet omsetning på 130 millioner er omsetningen i hver gruppe – også sengetøy – ca. 40 millioner. Utvidelsen innebærer altså henimot en fordobling av kapasiteten.

Punkt 6: Programmeringsfeil i regnearket
Ås har beregnet kontantstrømselementet i år 2024 til 15,2 millioner kroner. Kontrollregning viser at dette tallet er feil (34,7 – 6,3 – 11,1 – 3,5 = 13,8). Regnefeilen er såpass liten at den neppe vil være avgjørende for analysens konklusjon. Ved bruk av regneark skal likevel ikke denne type regnefeil kunne forekomme. Det skal være samme formel som ligger til grunn for kontantstrømselementet hvert år. Da er en tallfeil et signal om en programmeringsfeil. Dermed svekkes også tilliten til alle de andre beregningene i en analyse.

Punkt 7: Nåverdi er nåverdi
Peder Ås har valgt å budsjettere kontantstrøm før skatt. Dette bygger på en antakelse om at prosjektet er såpass standard skattemessig at skattehensyn ikke påvirker verdien av prosjektet eller rangeringen i forhold til andre prosjekter. I en grovvurdering som denne kan kontantstrøm før skatt gi et brukbart nøyaktig bilde av prosjektets nåverdi. Ås forsøker å ta hensyn til skatten ved hjelp av følgende beregning:

Dette er bare tull. Det er kontantstrømmer som kan være før eller etter skatt; nåverdi er nåverdi uansett hva slags kontantstrøm som legges til grunn for beregningen (del 2.11). Ideelt sett skal vi diskontere prosjektets kontantstrøm etter skatt med et avkastningskrav etter skatt. Kontantstrøm og avkastningskrav før skatt kan også gi et rimelig nøyaktig anslag.

Punkt 8: Misvisende følsomhetsanalyse
Følsomhetsanalysen er sterkt misvisende. Ås forsøker å tegne en kurve som viser hvilke kombinasjoner av avkastningskrav og restverdi som gir en nåverdi lik null (eksempel 6.5). Her angis prosjektets nåverdi på vertikal akse, som er misvisende. For 10 % avkastningskrav og en restverdi på 20 mill. er nåverdien 8,7 – altså godt inne i det lønnsomme området. Ved hjelp av Goal Seek er det lett å søke seg frem til hvilken restverdi som – kombinert med ulike avkastningskrav – gir en nåverdi lik null. Grafen som da fremkommer, vil være stigende og ikke fallende som her. Dette er naturlig siden økt restverdi er en fordel, mens økt avkastningskrav er en ulempe. Økt avkastningskrav vil derfor kreve en økning også i restverdien for at nåverdien fortsatt skal være lik null. Derfor skal kurven være stigende og ikke fallende.

Punkt 9: Rangerer prosjekter ut fra internrenten
Ås bruker internrenten for å sammenligne den planlagte utvidelsen med en større utvidelse som er 50 % dyrere. Internrente måler bare kvalitet pr. investert krone, og sier ingenting om kvantitet (del 4.4). Siden disse to alternativene er gjensidig utelukkende, er det feil å rangere dem med internrentene.

Punkt 10: Gir sikkerhetsillusjon
Sett i forhold til nøyaktigheten i inngangsverdiene gir det liten mening å legge vekt på forskjellen mellom 15,25 % og 14,89 % (del 10.7). Ved å benytte så stor nøyaktighet i resultatene legger Ås opp til sikkerhetsillusjon. Her kan det også være grunnlag for å klargjøre om det er investeringen eller produksjonskapasiteten som skal øke med 50 %. På grunn av stordriftsfordeler øker trolig kapasiteten med mer enn 50 % dersom investeringen økes med 50 %.

Punkt 11: Glemmer priseffekten på eksisterende produksjon
Det er prisverdig at Ås forsøker å inkorporere hvilke reaksjoner bedriften kan forvente fra konkurrentene som følge av kapasitetsutvidelsen (del 2.12). Økt tilbud fra egen og andre bedrift(er) vil redusere markedsprisen på sengetøy. Ås tar hensyn til dette hva gjelder produksjonen fra utvidelsen, men glemmer at den reduserte prisen også vil gjelde for bedriftens eksisterende produksjon av sengetøy. Ås fjerner én skylapp ved å inkludere omgivelsenes reaksjoner. Han glemmer imidlertid å fjerne den andre, siden han ikke tar hensyn til alle interne virkninger av økt produksjon hos konkurrentene.

Punkt 12: Feil konklusjon fra en grovanalyse
Midt i analysen konkluderer Ås: «Prosjektet bør derfor gjennomføres.» En konklusjon skal komme helt i begynnelsen eller helt på slutten, ikke midt i. Dessuten er spørsmålet i en grovanalyse som dette (del 10.3) om prosjektet skal analyseres nærmere eller ikke, ikke om det skal gjennomføres eller ikke.