Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Oppsummering

Kapittel 2

Last ned lyden til denne oppsummeringen for avspilling og repetisjon på mp3-spilleren din.

 

vignett-oppsummering.jpg2.14_Oppsummering.mp3

Det er fullt mulig å beskrive et finansprosjekts økonomiske konsekvenser ved hjelp av resultatbudsjetter. Det er imidlertid vanligere og nyttigere å bruke likviditetsbudsjetter, som samles i en kontantstrøm. Dette skyldes at bedriften trenger kontanter og ikke regnskapsresultater når den skal betale regningene sine. Dessuten kreves det mindre skjønn for å budsjettere likviditet enn resultat.

De aller fleste realinvesteringer har økonomiske konsekvenser hver eneste dag fra planleggingen starter til prosjektet er avviklet. Hele dette tidsintervallet fra idé til avvikling deler vi opp i perioder. Budsjetteringen forenkles ved å henføre alle beløpene innenfor en periode til ett tidspunkt i perioden. Vanlig periodelengde er ett år.

Alle beslutninger er valg mellom alternativer. I prosjektanalyse er det ofte hensiktsmessig å beskrive valgsituasjonen som forskjellen mellom alternativenes kontantstrømmer. Denne forskjellen kalles beslutningens differansekontantstrøm. Gjennom denne fremgangsmåten kommer alternativet automatisk med i analysen. Investeringene i et prosjekt deles i de to gruppene anleggskapital og arbeidskapital. Anleggskapitalen aktiveres i balansen som anleggsmidler. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Derfor finner du ikke arbeidskapitalen som en egen post i balansen. Den er fordelt på mange poster, slik som råvarelager, kundefordringer og leverandørgjeld. Verdien av anleggskapitalen reduseres etter hvert som anleggene blir eldre. Dette reflekteres i avskrivningene. Arbeidskapitalen avskrives ikke, og den varierer med prosjektets aktivitetsnivå. Den øker når omsetningen stiger, og frigjøres når omsetningen faller. Det finnes flere metoder for å budsjettere arbeidskapital. Vi har brukt prosent-av-salg metoden.

I driftsfasen gir prosjektet både innbetalinger og utbetalinger. Innledningsvis så vi bort fra inflasjon, finansiering og skatt og budsjetterte reell kontantstrøm til totalkapitalen før skatt. Ordet «reell» betyr her at alle beløp i kontantstrømmen er målt i den kjøpekraften som gjelder ved prosjektstart. Denne kontantstrømmen gir i mange tilfeller et godt grunnlag for å grovvurdere prosjektets lønnsomhet.

Ved å inkludere skatt og lånemuligheter i budsjettet finner du hvordan prosjektets totale kontantstrøm fordeles mellom skattemyndigheter, långivere og eiere. Avskrivningsregler og lånebetingelser baseres på nominelle beløp. Derfor må du passe på å budsjettere nominell kontantstrøm for prosjektet før du trekker inn skatt og lån. Vanligvis legges kontantstrøm til totalkapitalen etter skatt til grunn for beregningen av prosjektets lønnsomhet.

Prosjekter som ligger nær opp til bedriftens nåværende virksomhet, kan påvirke og være påvirket av driften for øvrig. Hvis salget av et nytt produkt reduserer salget av et annet av bedriftens produkter, skal denne reduksjonen belastes det nye prosjektet. I markedsføring kalles dette kannibalisme. Et nytt prosjekt kan også ha positiv effekt på eksisterende virksomhet. Uansett om prosjektets ringvirkninger for bedriften er positive eller negative, skal de inkluderes i analysen.

Teknikkene i dette kapitlet trengs når du skal budsjettere prosjektets kontantstrøm. Neste skritt er å lære hvordan du kan beregne nåverdien av denne kontantstrømmen. Dette er tema for kapittel 3.