Nytte og risiko
Kapittel 6
Oppgave N6.5
Reduksjon av togtiden på strekningen Oslo–Bergen har flere ganger vært drøftet politisk. Forkortet reisetid på strekningen Oslo–Hønefoss har vært et mulig tiltak. I 2015 ble det gitt klarsignal til prosjektet, og planlagt anleggsstart er 2019.
Her er to utdrag fra St.prp. nr. 66 (2001–2002) Om valg av trasékorridor for Ringeriksbanen m.m.
- Endringer i trafikktall og investeringskostnadene vurderes å være de mest kritiske faktorene for nytte-/kostnadstallet. Trafikktallene er påvirket av frekvens/togtilbud og konkurranseforholdet mellom tog og buss. Beregninger viser at en økning i trafikkinntektene med 30 % vil bedre nytten med ca. 500 mill. kr. En reduksjon av anleggskostnadene med 30 % vil forbedre nettonytten med ca. 800 mill. kr.
- I beregningene er det ikke tatt hensyn til at frekvensen i lokaltrafikken vil øke på strekningen Skøyen–Sandvika. For store deler av Bærum kommune betyr dette en forbedring i lokaltogtilbudet som vil kunne gi et vesentlig bidrag til høyere passasjertall og økt nytte.
- Hva er standardmålene på hhv. nytte, kostnad og nettonytte i denne læreboken? Kan slike mål brukes når konsekvensene av et prosjekt omfatter mer enn kontantstrømmer?
- Den risikoanalysen som er brukt i denne stortingsmeldingen, er ganske vanlig i offentlige utredninger. Hva slags type analyse er dette et eksempel på?
Se løsningsforslag